mandag 16. oktober 2017

Imladris’ 15-årsjubileum: Spørrekonkurranse, del C

Det er på tide med neste del av spørrekonkurransen. Hvis du ikke allerede har prøvd deg på del A og B, burde du gjøre det nå, før du går videre.

Noen lag viste seg helt amøbe hva gjelder å forstå poengsummene og ikke minst å legge sammen 2 og 2 (eller 9¾ og 4). Derfor følger nedenfor de korrekte poengsummene for konkurransen. Det har ingen ting å si for det endelige resultatet, for de var så vanvittig mye bedre enn resten, men det kan være at det innbyrdes resultatet mellom de øvrige lagene viser seg å bli endret.

Resultater 15-årsjubileumsspørrekonkurransen, del B og totalt:

  • «Carried by Bjarne:» 17¼ av 20, totalt 11¼ av 50½
  • «Supershotguns»: 14¼ av 20, totalt 18¼ av 50½
  • «Millenium (sīc) Pink Fedora Club & Associate: 13¾ av 20, totalt 17¾ av 50½
  • «McDadface»: 15¼ av 21, totalt 29 av 50½
  • «Nr 1»: 13 20, totalt 16¼ av 50½
  • «Kem spørr»: 14½ av 21, totalt 24¼ av 50½
  • «Karlsenbanden»: 15¾ av 21, totalt 42¾ av 50½
  • «Kanibalmodus» (sīc): 20½ av 21, totalt 37¼ av 50½

Hvordan gjorde du det sammenlignet med de andre lagene? For øvrig må nevnes flere av alle lagene strøk i brøkregning, alle bortsett fra lagene som rettet svarene til «Carried by Bjarne», «Nr 1», «Karlsenbanden», «Millenium Pink Fedora Club & Associate» og «Kanibalmodus».

Kategori C: When normality takes too much effort (10 poeng)

Dette gjelder oss, så det gjelder stoltheta til lagene. Svarer dere feil eller ikke i det hele tatt, må dere til evig tid bøye dere i støvet til den O, store grunnleggeren vår. Første spørsmål er da ikke overraskende:

Spørsmål C1 (2 p.)

Hva heter den som av dødelige minnes som grunnleggeren av Imladris? Ekstra poeng for tittel med nummer. Fullt navn for full poengsum.

Svar
Spørsmål C2 (2 p.)

Jamfør vedtektene våre, kan vi utnevne fem knekter. Fire av disse har ansvar for hver sine spilltyper – hvilke? Og den siste hjelper kjellermesteren, og har dermed fått en flott tittel til minne om dem som frem til moderne tid tok seg av byfolkets kroppslige avfall; hva kalles denne knekten?

Svar
Spørsmål C3 (9 p.)

Som kjent består Imladris’ styre av fem taburetter: mørkefyrste, tårnherre, førstesverdmann, kjellermester og storinkvisitøs. Men slik har det ikke alltid vært. Frem til i hvert fall 28. november 2005, da det ble utbasunert høyt og tydelig for omverden at et statskupp var på ferde (fordi det sittende styret ikke greide å få avholdt årsmøte) var det tre andre titler i sving. Nå må bemerkes at den tredje av disse titlene egentlig ble avskaffet ved styrevedtak tidligere den høsten, men nok om det: Hva var de tre gamle titlene?

Svar
Spørsmål C4 (1½ p.)

Logoen vår har vi ikke hatt siden begynnelsen, faktisk; den kom noe seinere. Hvilket år? Og for øvrig: Hvilket våpenskjold er den basert på?

Svar
Spørsmål C5 (2 p.)

Til slutt – og feiler du dette har du drukket for mye – når ble Imladris offisielt stiftet (full dato)?

Svar
Pauseunderholdning: Pointless runde 3 (9 10 poeng)

Jeg tar med beskrivelsen fra del A, i tilfelle noen ikke har lest den:

For dem som ikke kjenner til spørreprogrammet: I Pointless har de på forhånd gitt 100 personer 100 sekunder på å komme med så mange riktige svar på spørsmål de greier. Spørrekonkurransens deltakere skal da prøve å komme på de svarene færrest kom på, eller aller helst et poengløst svar. Et eksempel: Hvilke nasjoner anerkjent av FN har bokstaven «N» i navnet sitt?

Jeg har ikke spurt fullt så mange, men 34 HSL-ere, 12 MH-ere, 6 NT-ere, 5 Bodega-gjester og 3 Studentparlament-medlemmer har vært til pers; av alle de spurte var 20 imladrister; til sammen fikk jeg data fra 60 personer. Målet deres – kjære spørrekonkurransedeltakere – er altså å komme på ett enkelt svar – ikke mer enn ett – som færrest eller ingen av de spurte kom på. Her er første spørsmål:

Imladris’ udødelige überstormführere:

Ja, liten forbokstav, siden det ble bøyd på norsk.

Siden vi nå har gått inn i Imladris’ nyere og eldre historie, er det på tide med et meningsløst spørsmål om Imladris’ vyrde ledere.

Svar

lørdag 7. oktober 2017

Imladris’ 15-årsjubileum: spørrekonkurranse, del B

Det er på tide med neste del av spørrekonkurransen. Hvis du ikke allerede har prøvd deg på del A, burde du gjøre det nå, før du går videre; til opplysning var poengene deltakerne på festen sanket her svært varierende:

Dersom du ikke har sett forrige del enda, er du velkommen til å prøve del A først.

Resultater 15-årsjubileumsspørrekonkurransen, del A:

  • «Carried by Bjarne:» 4 av 29½
  • «Supershotguns»: fra 4¾ av 29½
  • «Millenium (sīc) Pink Fedora Club & Associate: 4 av 29½
  • «McDadface»: 13¾ av 29½
  • «Nr 1»: 3¼ av 29½
  • «Kem spørr»: 9¾ av 29½
  • «Karlsenbanden»: 27 av 29½
  • «Kanibalmodus» (sīc): 16¾ av 19½

Hvordan gjorde du det sammenlignet med de andre lagene? For øvrig må nevnes at flere av alle lagene strøk i brøkregning, alle bortsett fra lagene som rettet svarene til «Carried by Bjarne», «Nr 1», «Karlsenbanden», «Millenium Pink Fedora Club & Associate» og «Kanibalmodus».

Kategori B: Litteraturens høyborg (11 poeng)

Spørsmål B1 (2 p.)

Som den mest sentrale taleren i det klassiske korpuset, var han en helt sentral figur i republikkens siste dager. Hvem var denne taleren, som greide å bli mål for både Cæsars, Marcus Antonius’ og Octavians vrede?

Svar
Spørsmål B2 (2 p.)

Skuespillere som Patrick Stewart og band som Mastodon har bidratt til forevigelsen av hvalfangeren til Herman Melville. Hva het protagonisten og antagonisten?

Her fulgte en lengre diskusjon i salen om hva som skulle regnes som den faktiske protagonisten i fortellinga, avhengig av hvilket lag av historia man analyserte fra. Stol på at akademikere vet å finne ankepunkt!

Svar
Spørsmål B3 (2½ p.)

I år 1300 startet herr Alighieri på den store reisen sin gjennom helvete, skiringsheimen og paradis. Han fikk hjelp av flere på reisen: Vergil, Beatrice og jomfru Maria. Hva heter verket på norsk og latin? Og delspørsmål 2: Hvilken del av reisen kunne ikke Vergil ta del i og hvorfor? BonusPoeng Hva var forfatterens fornavn?

Svar
Spørsmål B4 (2½ p.)

I norsk litteraturhistorie kjenner vi betegnelsen «de fire store», som beskrivelse av et knippe forfattere av stor betydning særlig i Norges nasjonalromantiske periode. Hvem var de fire? Og for øvrig har kun én av dem fått Nobels litteraturpris: Hvem?

Svar
Spørsmål B5 (2 p.)

Hvilken norsk historiker, professor og utenriksminister regnes også som en autoritet innen litteraturvitenskap?

Det ble nevnt at alle som visste hvor de var og hadde brukt øynene da de kom inn (fra parkeringsplassen til historie nede på Breiviklia, visste svaret. Her kunne man ikke dy seg for å plumpe ut med at Det vert ikkje krig i Noreg.

Svar
Pauseunderholdning: Pointless runde 2 (10 poeng)

Jeg tar med beskrivelsen fra del A, i tilfelle noen ikke har lest den:

For dem som ikke kjenner til spørreprogrammet: I Pointless har de på forhånd gitt 100 personer 100 sekunder på å komme med så mange riktige svar på spørsmål de greier. Spørrekonkurransens deltakere skal da prøve å komme på de svarene færrest kom på, eller aller helst et poengløst svar. Et eksempel: Hvilke nasjoner anerkjent av FN har bokstaven «N» i navnet sitt? Jeg har ikke spurt fullt så mange, men 34 HSL-ere, 12 MH-ere, 6 NT-ere, 5 Bodega-gjester og 3 Studentparlament-medlemmer har vært til pers; av alle de spurte var 20 imladrister; til sammen fikk jeg data fra 60 personer. Målet deres – kjære spørrekonkurransedeltakere – er altså å komme på ett enkelt svar – ikke mer enn ett – som færrest eller ingen av de spurte kom på. Her er første spørsmål:

Verk av Neil Gaiman

Den neste kategorien folk ble utfordret på, var verk av Neil Gaiman. Det etterspørres her kun bøker som romaner, noveller, etc., ikke tegneserier; samarbeidsprosjekt er også inkludert. Siden denne kategorien har så mange mulige svar, følger vi finalereglene i Pointless: Nevn opp til tre verk av Neil Gaiman, som færrest mulig av de spurte kom på; det beste svaret blir det tellende svaret. Dere har nå 60″ på å velge de tre svarene deres.

Svar

tirsdag 3. oktober 2017

Imladris’ 15-årsjubileum: spørrekonkurranse, del A

1. oktober 2017 ble Imladris 15 år. Styret hadde jobbet med dette ei god stund, og noen mer enn andre; den endelige feiringa ble en flott kveld for nye og eldre medlemmer, inkludert flere av veteranene fra foreningas første dager. Den viktigste oppgaven min til festen var å lage spørrekonkurransen, og jeg tenkte jeg skulle legge den ved her til glede for andre. Om ønskelig, kan spørrekonkurransen lastes ned via Google Disk-en min: spørsmålsark, svarark.

Kategori A: UiT – Norges nordnorskeste universitet (10 poeng)

Spørsmål A1 (2 p.)

UiT digger fusjoner. Konsekvensen av dem har vært at UiT nå har et campus som dekker et latterlig stort område. Hvilke åtte byer/tettsteder huser campi tilhørende UiT?

Svar
Poeng

¹⁄₄ poeng per riktige svar

Spørsmål A2 (2 p.)

Naturvitenskapene har dominert rektoratet siden universitetets åpning. Av de ni rektorene siden 1972, hvor mange har vært fra andre disipliner enn naturvitenskapene? Bonuspoeng for etternavn og fagdisiplin.

Svar
Spørsmål A3 (2 p.)

Når og med hvilke(n) institusjon(er) ble UiTs foreløpig siste fusjon gjennomført?

Svar
Spørsmål A4 (2 p.)

Den nåværende grafiske profilen ser ut som – med grand eller master Sjarts ord – at en designer tok et bildekk og kjørte over skiltet. Den gamle logoen, derimot, uttrykker tilhørighet og opphav. Hvem er avbildet på den originale logoen, og hvem tegnet den?

Svar
Spørsmål A5 (2 p.)

Imladris har tilholdssted på HSL-fak. Hva står HSL for?

Svar
Pauseunderholdning: Pointless runde 1 (9¹⁄₂ poeng)

For dem som ikke kjenner til spørreprogrammet: I Pointless har de på forhånd gitt 100 personer 100 sekunder på å komme med så mange riktige svar på spørsmål de greier. Spørrekonkurransens deltakere skal da prøve å komme på de svarene færrest kom på, eller aller helst et poengløst svar. Et eksempel: Hvilke nasjoner anerkjent av FN har bokstaven «N» i navnet sitt? Jeg har ikke spurt fullt så mange, men 34 HSL-ere, 12 MH-ere, 6 NT-ere, 5 Bodega-gjester og 3 Studentparlament-medlemmer har vært til pers; av alle de spurte var 20 imladrister; til sammen fikk jeg data fra 60 personer. Målet deres – kjære spørrekonkurransedeltakere – er altså å komme på ett enkelt svar – ikke mer enn ett – som færrest eller ingen av de spurte kom på. Her er første spørsmål:

UiTs rektorer:

Inkludert dagens rektor, har UiT hatt til sammen 9 rektorer. Hvem er disse? Hvis det oppgis kun etternavn, gis det kun halv uttelling. Dere har nå 60″ på å velge deres ene kandidat.

Svar
Fakulteter på UiT:

Jf. UiT.no, er det per i dag 8 fakulteter på UiT; 7 av disse har en halvoffisiell forkortelse brukt på UiTs fakultetsliste. Velg ett av disse som den poengløse kandidaten din. Et eksempel: Hvis Imladris var et eget fakultet med navn «Det imladriske fakultet» med forkortet navn «Imlafak». For å få maks uttelling må man besvare hele navnet «Det imladriske fakultet», ikke «Det imladriske» eller lignende; og for å få halv uttelling «Imlafak», ikke «Imla» eller lignende. Dere har nå 60″ på å finne kandidaten deres.

Svar

lørdag 15. april 2017

Elvis-intervju

Jeg satte på sølvboksen i dag, og på plate 1 side B er det en monolog med Elvis. Rundt to tredjedeler ut i intervjuet/monologen, snakker han om fremtidig mulig ekteskap, og sier dette (som jeg synes var verdt å dele):

I don’t try to surround myself with a group of people like me; it’s more important to try to surround yourself with people who can give you a little happiness, because you don’t pass through this life twice, Jack – you don’t get an encore.

søndag 12. februar 2017

Hackmaster: Strengt, men rettferdig

Den første Hackmaster-gruppa mi har spilt et par år nå. Noen av spillerne har blitt skiftet ut over tid, men Yngvild og Daniel som faste spillere siden begynnelsen (Daniel etter noen få kvelder). De siste tilskuddene på stammen har vært Erik-Johan og Isak: Erik-Johan har spilt siden tidlig i fjor, mens Isak ble med for et par kvelder siden; som med alle tidligere nye spillere har også han fort lært at Hackmaster er et spill som er blodig ure… rettferdig.

DM-skjermen min dekorert med hodeskaller, som foreslått av Jolly Blackburn. Helt til venstre er den åtte år lange gamle kampanjen min med Charlotte og Kjersti, der Kyrnyn døde en oppofrende heltedød. Andre del av skjermen min er Imladris-gruppa: Den første skallen er animal companion-en til Rasmus’ druide; de to neste – som er opp-ned – husker jeg ikke hva var, men opp-ned betyr death by stupid; deretter ble Erik-Johan med, og to karakterer døde (tydeligvis helteaktig), deretter Erik-Johans gnom Halvsprett, og den neste, Frøydis; og så fikk jeg den aller første tpk-en min, inne i The Midnight Mirror.

Til høyre for der er skjermen for Hackmaster-gjengen min: De to første (helt til høyre) var de to første karakterene jeg ledet i reisen fra Vew mot Tristor, der de ble henrettet av morderhobbiter oppe på et høyloft, natta etter at de hadde drept hobbitenes venn; helt siden da har spillerne vært konstant mistenksomme mot ethvert hint til små, stutte krølltopper. Den neste, den sidevendte skallen, er karakter drept av spiller: Det var Jens’ grel som ble drept av Yngvilds Achilleia (tror jeg det var); hatet mellom rasene er intenst, og de spilte det ut helt riktig. Etter det er Daniels første karakter, trollmannen som bestemte seg for å gå ut og trekke frisk luft fra hula de var i, i sandkrateret etter der ildbillene de akkurat så gravde seg ned, mens han øvde på fuglelyder; han ble fortært fort, effektivt og brutalt; for øvrig betyr rødt at det var ei felle. De to neste var Erik-Johans inntreden i Hackmaster, og husker jeg ikke feil, var det to karakterer som døde på én kveld; jeg husker ikke hvordan. De tre neste er ofre fra de siste kveldene, og Isak utgjør to av dem – på tre kvelder.

Vi fikk altså med oss en ny spiller igjen, og i dag har han vært med fire ganger. (Jepp, det ble en impromptu kveld med Hackmaster i dag også.) Den første rolla hans var en sjarmerende sjarmør som møtte gjengen i en slosskamp utenfor Frandorborg, og mer eller mindre ble tvunget til å bli med dem ut på leiting etter en forsvunnet gaupestatue. Da de ble overfalt den første natta av liketere og en rise, måtte han gi tapt for håndgemenget med risen, og første karakter var en saga blott. Hvordan? Han hadde mulighet til å redde seg med å svi av all æra han hadde igjen, men han sa de respektable ordene Skal jeg dø, skal jeg dø med æra i behold.. Dagen etter (etter en vill orgie mellom Randell, Iliyas alter ego og [hvem-var-det-som-ble-spilt-av-Isak-da?], dro de videre oppover fjellsida; et ublidt møte med en bjørn endte livet hans, og det med god margin. Likevel: Han gir ikke opp, og i dag fikk vi gleda av å møte den nye rolla hans: feen Avni.

tirsdag 31. januar 2017

Lingua latīna: Oppdatert versjon av Sulpicia 6

I arbeidet mitt med artikkelen min fra masteroppgaven min har jeg gjort noen nydiktninger og gjendiktninger av diktene jeg tok for meg. I Sulpicia 6 ble jeg etterhvert så brydd av linje 1 og 3, at jeg brukte noe tid (sikkert for mye tid) på å se om jeg kunne løse dem bedre både metrisk og ikke minst språklig. Den nye versjonen kan leses i den opprinnelige posten min om Sulpicias dikt 6. Begrunnelsen for endringa står i forkant av diktet.

torsdag 26. januar 2017

Lingua latīna: Sulpicias dikt om møtet med Cerinthus

Etter å ha lest gjennom det jeg har skrevet så langt i artikkelen min, fant jeg ut at jeg måtte ta med hele Sulpicias dikt, ettersom hovedfokuset mitt i andre del av oppgaven er nettopp hvordan hun skiller seg fra de mannlige dikterne. Til masteroppgaven min hadde jeg bare oversatt de to første og to siste linjene, da det var disse som var viktigst i den konteksten, men nå kan jeg presentere et forsøk på gjendiktning av henne.

Sulpicia er for øvrig ikke ei enkel dikterske å ta fatt på; hun skriver særs kompakt, og bruker latinens muligheter til å skape spenninger mellom linjene på en herlig utfordrende, provoserende måte. Leseren hennes må være intelligent, slik hun selv var, og ta seg tid til å grave dypt i linjene, for hver strofe, hvert vers, hvert ord har ei mening som blir dypere dess mer man graver. Jeg hadde aldri trodd at poesi skulle fenge meg! Men det var Sulpicia som for alvor viste meg poesiens skjønnhet.

Diktet

I prosaoversettelse

Prosaoversettelsen er i veldig stor grad veiledet av prof. em. Synnøve des Bouvrie. Her og der synes mine variasjoner over det, særlig en del av plassene der det merkes at teksten ikke føles norsk, da fordi jeg ønsket å bevare en tekstnær oversettelse for å forstå grammatikken bedre. Merk at der latin forekommer, er det bare å holde pekeren oppe for å få opp ballongtekst med den norske oversettelsen.

sit mihī pudōrī): det er meg til skam

tēxisse, av tegō, tēxī, tēctum (3.): romerske muser, diktere

1–2: Endelig har kjærligheten kommet i slik grad til meg, at ryktet å ha dekket den til er meg mer til skam enn å ha blottlagt den for noen.

vårt (nostrum): poetisk flertall Kytherēia = gudinna fra Kythēra = Afrodite (ɔ: Venus).

camēnae: romerske muser, diktere

3–4: [Utbedd = Overtalt] av musene mine har Kytherea bragt ham og plassert ham i fanget vårt.

5: Venus har innløst løftene sine: La den fortelle om gledene mine
6: hvis noen vil sies å ikke ha hatt sine.

peccasse peker til nūdasse i linje 2.

7–8: Jeg ville ikke betrodd noe til forseglede tavler for at ingen skal lese meg før enn min [kjæreste].

taedeō, -uī, -ītum (2): å være lei av, ha avsmak for, å avsky. Merk at i Latinsk ordbok står dette ført som et middelalderverb, men det er da åpenbart ikke riktig.

9–10: Men det gleder meg å ha vært usømmelig, det avskyr meg å skape ansikter for omdømmet; la meg omtales som verdig og å ha vært med en verdig mann

Sulpicia 1 på latin
Tandem vēnit amor, quālem tēxisse pudōrī quam nūdasse alicui sit mihī, Fāma, magīs. Exōrāta meīs illum Cytherēa Camēnīs attulit in nostrum dēposuitque sinum. Exoluit prōmissa Venus: mea gaudia narret, dīcētur sī quis nōn habuisse sua. Nōn ego sīgnātīs quicquam mandāre tabellīs, mē legat ut nēmō quam meus ante, velim, sed peccasse iuvat, vultus compōnere fāmae taedet: cum dīgnō dīgna fuisse ferar.
Sulpicia 1, gjendiktet til norsk

Gjendiktning per 26. januar 2017 (ll. 1–2 og 9–10 var opprinnelig gjendiktet til masteroppgaven:

Endelig har slik en kjærlighet kommet at ryktet å skjule den er meg mer til skam enn å ha lagt den til blott. Overtalt av camenaen¹ min har Kythéras guddom² bragt ham til oss og latt fanget vårt ta ham imot. Venus’ løfter er innløst: La gledene mine fortelles, hvis det nå sies av en sine å ikke ha hatt. Ikke vil jeg at dette betros til forseglede tavler, slik at ingen før ham skal kunne lese om meg, men det ukyske gledet meg – maskebekledning for ryet skydde jeg: ærbar var han; ærbar skal jeg bli sagt.

Referanser

¹ Camēna eller ei camena (altså både egen- og fellesnavn) var ei sanggudinne, altså ei muse (Latinsk ordbok: Camēna). I Antikkleksikon (camenae) beskrives de som kildenymfer som kunne spå om fremtiden, senere identifisert med musene.

² Afrodite, altså Venus (men her benevnt med det greske opphavet sitt).

tirsdag 24. januar 2017

Spilleliste: «Progmetall»

For et par måneder siden skiftet jeg til Tidal, ikke utelukkende fordi det var billigere for meg, men også fordi jeg da senere – skulle vi velge å gå for det – har mulighet til å tegne HiFi-abonnement; med andre ord går det an å få lytte til musikken i full CD-kvalitet, noe Pjotify enda har til gode å tilby.

En av de fine funksjonene til strømmetjenestene, er at de gjør det mye enklere å oppdage musikk man ellers aldri hadde funnet; det var slik jeg oppdaget et av bandene jeg liker aller best: Porcupine Tree (hjemmeside; på Tidal; på Spotify). I den delte spillelista under, har jeg samlet en del av de bedre progmetallbandene fra i dag. Den inkluderer ikke ekstremmetall (som jeg har inkludert i ei anna liste, «Hardt og svart»som jeg kanskje deler senere), men fokuserer mer på de melodiøse metallbandene, med andre ord i samme stil som Dream Theater. Vær så god og nyt:

fredag 20. januar 2017

Lingua latīna: Martial om lesbiske forhold (Mart. 1.90)

Dette diktet ble publisert i mastergradsavhandlinga mi (Cinaedus: Seksuamoral i seinrepublikken og tidlig keisertid, UiT Norges arktiske universitet, høsten 2015), men uten linjene 3–5 gjengitt (jeg utelot dem da de ikke var direkte relevante for diskusjonen jeg førte der). I dag, mens jeg sitter og skriver på artikkelen IHR ønsker meg å skrive fra masteroppgaven min, fant jeg det vel verdt å inkludere ei komplett gjendiktning, så her følger det, Martials dikt 1.90:

Utdrag fra masteroppgaven min, Cinaedus (…), kap. Ⅳ, s. 96. I den foregående seksjonen diskuterte jeg hvordan homofili kunne være greit, så lenge mannen var dominerende. Skulle han stjele kyss fra en yndling, skulle han kreve dem; skulle han delta i analsex, skulle han gi det; [a]lt dette kan (…) kobles til tanken om penetrerbarhet.

Likevel, disse tingene forteller oss ingen ting om hvordan man så på homofilt samkvem blant kvinner. Den latinske litteraturens tidligste referanse til lesbiske forhold, ble identifisert av Saara Lilja, og er den vittige passasjen fra vers 262 i Plautus’ komedie Truculentus.³⁸ Når vi senere møter på referanser til lesbiske forhold, beskrives de til vanlig med lånordet trĭbăs, -bădis – av gresk τριβάς, gniing – og i latinsk bruk kunne dette også brukes om kvinner som penetrerte andre kvinners kroppsåpninger.³⁹ De aller fleste latinske forfatterne hadde store problemer med å hånd­tere dette aspektet av kvinnelig seksualitet, og Martial skilte seg ikke vesentlig fra forgjengerne. Han, som forgjengerne, har ei i utgangspunktet fordømmende innstilling til homofili, men hos Martial ser vi homofile i det minste fremstilt som individer.⁴⁰

Første gang Martial omtaler lesbiske, er i dikt 1.90; de senere passasjene er 7.67 og 7.70. I 1.90 snakker han om Bassa, og selv om han ikke omtaler henne i gode ordelag, er det klart at Martial forstår henne som et individ, i motsetning til hva som hadde vært vanlig før:

Quod numquam maribus iunctam tē Bassa, vidēbam quodque tibī moechum fābula nulla dabat, omne sed officium circā tē semper obībat turba tuī sexūs, nōn adeunte virō esse vidēbāris, fateor, Lūcrētia nōbīs at tū, prō facinus, Bassa, futūtor erās. Inter sē geminōs audēs committere cunnōs mentīturque virum prōdigiōsa Venus. Commenta es dīgnum Thēbānō aenigmāte mōnstrum, hīc ubi vir nōn est, ut sit adulterium.

Gjendiktning per 20. januar 2017 (ll. 3–5 tilføyd ifht. originalen min i masteroppgaven):

Det at jeg aldri, Bassa, så deg i selskap med mannfolk, eller at ryktene ei så deg i udydig dåd; nei, hver en plikt så du til at ble gjort; omkring deg var alltid kjønnet ditt samlet i flokk – ikke fikk menn komme til; så, la meg røpe, du syntes å være Lucretia for oss, men: Bassa – O, udåd! – vit: horebukk er alt du var. Du våger gjerne la tvillingfitter forenes til ett, og liker at Venus-en din trolsk imiterer menn. Du har skapt ei uhyrlighet verdig tebanernes gåte: Her hvor det ingen mann er, er det allikevel hor.

Ut fra hva Martial forteller, skjønner vi at Bassa var ei frivolen, lesbisk dame. Ikke bare det, men hun så ut til å spille mannsrolla i forholdene sine, som linje 7 hinter til og linje 6 og 8 åpenlyst påstår. La oss først se på uttrykket geminōs … cunnōs: Uttrykket geminī kan naturligvis forstås som «to», men betød normalt «tvillinger». Så hvor kommer perversjonen inn? Varianter av perversjon ble gjerne assosiert med utenlandskhet, og perversjonen ble da gjerne beskrevet med ord fra utlendingens språk. Beskrivelsen av kjønnsorganene og normal seksuell aktivitet påkrevde derimot ikke slike lånord for romerne, skjønt lærde hentet gjerne inn til det latinske vokabularet ikke lånord, men «lånebetydninger»; slik ble grekernes overførte betydning av δίδυμοι for testikler overført til det latinske geminī.⁴¹ Siden Martial i linja over presenterte henne som en futūtor – en rundbrenner (tilsvarende uttrykk for Bassa, som kvinne, skulle ha vært futūtrīx) – kunne en romersk lytter eller leser ha forventet at ordet geminōs skulle knyttes til en manns pung, men Martial knytter det heller til cunnōs, som var det ordinære slangordet tilsvarende vårt «fitte» eller «mus».⁴²

Bassa velger altså å spille et sosialt kjønn (gender) i strid med det biologiske kjønnet (sex) sitt. Dette ga seg særlig til uttrykk i hvordan hun under samleie penetrerte elskerinnene sine, og dermed klart opptrådte som mann. (…) Denne teksten blir kanskje fulgt opp i en post senere; postene blir i så fall lenket

Referanser

³⁸ Som referert av Hallett i Hallett og Skinner 1997: 264.

³⁹ Lewis & Short: «trĭbăs»; Hallett i Hallett og Skinner 1997: 259.

⁴⁰ Brundage 1987: 27; Hallett i Hallett og Skinner 1997: 262. Brundage loc. cit.: >Lesbian relationships excited greater opprobium than did male homosexual liaisons, perhaps because upper-class Roman men found lesbianism threatening to their own sexual self-esteem.

⁴¹ Adams 1982: 68 og 228.

⁴² Om cunnus, se n. 32 s. 95 [i masteroppgaven, mi anmerkning].

Bibliografi
  • Adams, J. N.: The Latin Sexual Vocabulary, The Johns Hopkins University Press, Baltimore, 1982.
  • Brundage, James A.: Law, Sex, and Christian Society in Medieval Europe, University of Chicago Press, 1987.
  • Hallett, Judith P.: Female Homoeroticism and the Denial of Roman Reality in Latin Literature, ss. 255–273, fra Hallett, Judith P. (red.) & Skinner, Marilyn B. (red.): Roman Sexualities, Princeton University Press, Princeton og Chichester, 1997.
  • Lewis, Chartlon T., og Short, Charles: A Latin Dictionary, tilgjengelig via Perseus.