søndag 31. mars 2013

D&D: Byer i Rocharan’nore – Toleafuindor

Bakgrunn

I går startet jeg en ny solokampanje for Kjersti; en fin måte å tilbringe tida på når man er syk og har feber, så jeg håper det hjelper på å få henne frisk fort. Hun har laget seg ei alvinne som er jeger, og ønsket å være ei som jobbet for dusører, både fanging av dyr og annet, så lenge oppdraget var interessant nok. Hun ønsket dessuten å tilhøre et laug av en eller annen sort, og eventyret ble satt til byen Toleafuindor – en by hovedsaklig bebodd av alver (79%) – på ei øy i Kongselvas utløp, altså tilhørende søndre part av Vestriket. Noe av det første jeg trengte å gjøre, var å finne ut av hva som er av folk og fe der, slik at hun faktisk hadde en landsby å spille i, og jeg tok dermed i bruk den samme metoden som jeg har brukt på Fellstad (, og ).

Generering av byen

Grunntall basert på metoden i DMG 3.5
Landsbyen Toleafuindor: grunnleggende informasjon
Bykategori: Landsby (village)
Innbyggertall (IBT):403
Handelsevne: Handelsgrense (HG): 8 GK / 160 SK (≈ 200 GP)
Tilgjengelige midler: ½HG × 110IBT = 4 × 40,3 =
161,2 GK = 161 GK 4 SK = 3 224 SK
Maktsentra: Vanlig senter: d20 + 1 = 5 = vanlig
Monstrøst maktsenter d% ≤ 5: d% = 3

Også et monstrøst maktsenter befinner seg i byen. I dette tilfellet er det en illithid som kontrollerer de med makt gjennom jevnlige besøk de første dagene hver nymåne

Maktsentrenes moralkompass: Lensmannen: d% = 59 = lovlydig nøytral
Illithiden: d% = 72 = lovlydig ond
Samfunnets autoriteter: Lensmann d% = 54 = soldaten av høyest nivå

Dette er som tallene nedenfor viser, nivå 7, og vedkommende heter Vandalïn (alv, mann, 218 år)

Vakter/soldater IBT 403 tilsvarer fire fulltidsvakter
Milits IBT 403 tilsvarer ytterligere nesten 20
Nivå (og antall) av hver klasse: mester – adept 1d6 + −1 = 4 (1), 2 (2)
aristokrat – aristocrat1d4 + −1 = 3 (1)
barbar – barbarian 1d4 + −1 = 2 (1), 1 (2)
skald/trubadur – bard 1d6 + −1 = 4 (1), 2 (2), 1 (4)
klerk/prest – cleric 1d6 + −1 = 5 (1), 2 (2), 1 (4)
allmue – commoner 4d4 + −1 = 7 (1), 4 (2), 2 (4)
druide – druid 1d6 + −1 = 4 (1), 2 (2), 1 (4)
ekspert – expert 3d4 + −1 = 10 (1), 5 (2), 3 (4)
kriger – fighter 1d8 + −1 = 2 (1), 1 (2)
munk – monk 1d4 + −1 = 3 (1), 1 (2)
ridder – paladin 1d3 + −1 = 0
jeger – ranger 2d3 + −1 = 3 (1), 1 (2)
tyv – rogue 1d8 + −1 = 2 (1), 1 (2)
magiker – sorcerer 1d4 + −1 = 1 (1)
soldat – warrior 2d4 + −1 = 7 (1), 4 (2), 2 (4)
trollmann – wizard 1d4 + −1 = 1 (1)
Øvrig allmue – other commonersTil sammen har 62 av de 403 fått fordelt funksjoner. De gjenværende 341 skal fordeles slik, og har alle nivå 1: 91% allmue, 5% krigere, 3% eksperter, ½% aristokrater og ½ mestre.
allmue – commoner 310
soldat – warrior 17
ekspert – expert 10
aristokrat – aristocrat 1
mester – adept 2 (inkl. én. til overs)
Rasedemografi

Toleafuindor er en by nært tilknyttet Aranenduindor, hovedstaden, og siden kongsslekta er av alvisk blod, er det ikke overraskende at en by lokalisert så strategisk viktig til, har et stort innslag av alver. Nå ligger trusselen riktignok ikke fra havet lenger, så antallet soldater er ikke det det en gang var. Men en stor del av inntekta til byen kommer gjennom skipstrafikken, for øya har ved Toleafuindor ei svært god naturlig havn, gjennom mange år utbedret både beskyttelsesmessig og kapasitetsmessig. En del innslag av andre raser har kommet til landsbyen gjennom handelen, og fordelinga er slik:

Rasedemografi i Toleafuindor
Ordinært mikset samfunn Fordeling i Toleafuindor (inkludert antall)
Mennesker 79% Alver 79% 318
Hobbiter 9% Mennesker 9% 36
Alver 5% Hobbiter 5% 20
Dverger 3% Halvalver 3% 12
Gnomer 2% Gnomer 2% 8
Halvalver 1% Dverger 1% 4
Halvorker 1% Halvorker 1% 5 (m/én til overs)

Yrkesfordeling

Metode brukt

Metoden jeg har valgt, er den samme som forklart i den andre posten om Fellstads demografi, der jeg benyttet meg av informasjon jeg fant på ei side om middelalderbydemografi. Jeg forklarte i nevnte post hvordan jeg gjorde det, og har igjen benyttet meg av regnearket mitt, fylt inn terningverdiene, og fått et resultat. Jeg viser resultatet i kortform her, visende kun yrkene som faktisk praktiseres i byen.

Skjemaet over Toleafuindors yrker
Business Bedrift SV/USV Antall sikre Resultat
Terning d%Ja/nei
Shoemakers Skomakere 150 2 er garantert. Restbefolkningen på 103 stk. gir en 25-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. 44 Nei
FurriersBuntmaker/pelshandler 250 1 er garantert. Restbefolkningen på 153 stk. gir en 37-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. 80 Nei
Maidservants Stuepiketilbydende 250 1 er garantert. Restbefolkningen på 153 stk. gir en 37-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. 45 Nei
Tailors Skreddere 250 1 er garantert. Restbefolkningen på 153 stk. gir en 37-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. 15 JA
Barbers Bartskjærere/barberere 350 1 er garantert. Restbefolkningen på 53 stk. gir en 13-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. 2 JA
JewelersJuvelérere 400 1 er garantert. Restbefolkningen på 3 stk. gir en 0-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. 84 Nei
Taverns/Restaurants Taverner/restauranter 400 1 er garantert. Restbefolkningen på 3 stk. gir en 0-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. 24 Nei
Old-Clothes (Bruktklærbutikk) 400 1 er garantert. Restbefolkningen på 39 stk. gir en 8-prosents sjanse for at én til av nevnte bedrift er å finne. 70 Nei
Pastrycooks Kakebakere 500 Ingen er garantert, men det er en 80-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 57 JA
Masons Murere 500 Ingen er garantert, men det er en 80-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 41 JA
Carpenters Snekkere (tømrere) 550 Ingen er garantert, men det er en 73-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 1 JA
Weavers Vevere 600 Ingen er garantert, men det er en 67-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 20 JA
Coopers Tønnemakere 700 Ingen er garantert, men det er en 62-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 5 JA
Bakers Bakere 800 Ingen er garantert, men det er en 50-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 35 JA
Scabbardmakers Skjede-/sliremakere 850 Ingen er garantert, men det er en 47-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 43 JA
Wine-Sellers Vinselgere 900 Ingen er garantert, men det er en 44-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 15 JA
SaddlersSalmakere 1000 Ingen er garantert, men det er en 40-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 4 JA
Chicken Butchers Hønseslaktere 1000 Ingen er garantert, men det er en 40-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 8 JA
Buckle Makers Gjørtlere/senkelmakere 1400 Ingen er garantert, men det er en 28-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 26 JA
PaintersMalere 1500 Ingen er garantert, men det er en 26-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 1 JA
Ropemakers Repslager (taumaker) 1900 Ingen er garantert, men det er en 21-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 15 JA
CopyistsKopister 2000 Ingen er garantert, men det er en 20-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 12 JA
Rugmakers Teppevevere 2000 Ingen er garantert, men det er en 20-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 15 Nei
Hay Merchants Høyselgere 2300 Ingen er garantert, men det er en 17-prosents sjanse for at det finnes én av nevnte bedrift. 11 JA

Vær dog oppmerksom på at en usertifisert lege bare krever en SV på 350; Toleafuindor har én slik.

Oppsummering av yrkesfordeling

Toleafuindor er en travel liten landsby. Stadig flere flokker dit, fordi det gis muligheter til å lede et godt og rolig liv med handel eller som vinbonde. Landsbyen preges særlig av sistnevnte; ettersom det produseres svært gode vindruer her, er selv den billige vinen av akseptabel kvalitet, som eksempelvis vinen Ealendil som går for halvannet øre glasset. Ettersom innbyggertallet er såpass lavt som det er, er det dog ikke så mange som kan leve fulltids av det de gjør.

    Fulltidsbedrifter i Toleafuindor
  • Skomakere:
    1. Bregos sko- og buntmakeri
  • Buntmaker
  • Stuepiketilbydende
  • Skredder
  • Bartskjærer
  • Juvelérer
  • Restaurant
    1. Vinhuset Erendigola
  • Snekker
    Deltidsbedrifter i Toleafuindor (arbeidsdager/tidager i parentes)
  • Bøkrer (910)
  • Salmaker (910)
  • Maler (910)
  • Hønseslakter (910)
    • Brondar slakteri tilbyr alt av fjærkre, også som ferdigtilberedt vare (filetert, rått, tørket, saltet, røkt), som eksempelvis ferdigfiletert røkt høne i eineblad til 3 sp.
  • Vever (710)
  • Vinselger (610)
  • Murer (510)
  • Kopist (410)
  • Kakebaker (310)
  • Repslager (310)
  • Baker (310)
    • Askars bakeri og ysteri: Særs populært hos hobbitene. Er nordøst i byen delvis bygd inn i åsryggen, likt et hobbitsk vertshus. Selger òg turrasjoner, i tillegg til brødvarer og et lite utvalg ost. Noen varer: grovt surdeigsbrød, 2 kø; rosin- og valnøttbrød, 1½ kø; ostestykke nok til en dag, ¾ kø.
  • Teppevever (310)
  • Høyselger (310)
    • Élithis fôringshus driver enkel stallvirksomhet og selger høy og annet husdyrfôr til de som trenger det.
  • Sliremaker (½ dag/tidag)
  • Gjørtler (½ dag/tidag)

Øvrig informasjon om Toleafuindor

Det er ikke nok å bare vite hva folk gjør i selve byen; også utenfor byen er det mye aktivitet, og enhver som har lest seg litt opp på historie vet at det krevdes svært mange folk for å understøtte alle byboerne som ikke selv produserte mat av betydning. Dette er da også reflektert i tabellen over som viser hvor få det er som faktisk har fulltidsgeskjeft som handelspersoner.

I det følgende skal jeg ta for meg både hvor stort område som tilhører Toleafuindor, men også fordele og navngi personer til yrker.

Utstrekning
  • 1 hektar = 10 dekar/mål
  • «mål» forstås både som 1000 m² samt det gamle målet på 10 000 kvadratfot (omtrent 984 m2)
  • 1 gammelt mål = ¼ tønneland.

Jeg har holdt meg til måleenheten tønnemål land / tønner land for beskrivelse av hvor stort et område er. Ei tønne land var så mye land man fikk sådd med ei tønne såkorn. I forhold til dagens måleenheter stiller det seg slik: 1 hektar = 10 dekar = 10 mål ≈ 2½ tønnemål. I følge middelalderdemografisida jeg har brukt, gikk det – omregnet til tønnemål – ca. 60 personer per tønnemål land. Med et innbyggertall på 403 personer, blir arealet krevd av landsbyen ca. 6⅔ tønner land.

Husdyr
    Antall husdyr og fordeling av dem
  • Antall: 2,2 × innbyggertall.
    • I Toleafuindor blir dette ↑887 husdyr.
  • Fordelingsnøkkel: 68% fjærkre, 32% melk- og kjøttdyr.
    • I Fellstad får man dermed 603 fjærkre og 284 melk- og kjøttdyr.
  • Se den tredje posten om Fellstads demografi for nærmere forklaring på fordelinga av husdyr, og hvilke funksjoner de hadde.
Jordbruk

Jeg har i ovennevnte post forklart hvordan man regner ut hvor mye landområde som trengs for å dyrke nok mat til et gitt antall personer, dette inkluderende alt av problemer som datidas bønder møtte på, som uår, pest, insektsvermer, samt utarmet jord, dårligere redskaper og flere kalorier påkrevd for å dyrke ei mengde mat enn hva vi krever i dag. Jeg endte opp med følgende skjema for å raskt regne ut hvor stort område som kreves:

Antall tønnemål jordbruksland påkrevd for underhold per person
i henhold til jordas fruktbarhet og mengden matvareimport
Grad av matvareimport
Lav MiddelsHøy
Grad av fruktbarhet Høy 3
Middels 4 3
Lav 4

Tar man utgangspunkt i at mye av den beste jorda brukes til vindyrking (et negativ); at det er store, flate sletteland rundt byen (et positiv – det er enklere å dyrke); men at jorda ikke er spesielt god, ender man opp med normal fruktbarhet. Byen importerer dessuten lite mat, så nøkkeltallet å multiplisere innbyggertallet med, blir 4. Med 403 innbyggere, krever Toleafuindor 1612 tønner land for eget underhold.

Rase- og kjønnsfordeling på yrkene, og navn på utøverne

For å få til ei liste visende alle yrkesutøvende, samt navn, alder og rase på disse, har jeg brukt følgende metode:

(…)Først må jeg vite klasse og nivå. Rasen velges ved terningkast. Alderen bestemmes i henhold til nedenstående tabell. Kjønn er et mann/kvinne-kast i henhold til kommentar 2)* nedenfor, mens navnet bestemmes utfra det som gjelder i verden min, dels basert på klasse og/eller yrker, samt rase og kjønn.

* I tabellen «Liste over de viktigste personene i Toleafuindor».

Klasse og nivå vet jeg ut fra tabellen «Landsbyen Toleafuindor: grunnleggende informasjon» i den øverste seksjonen. Yrkesfordelinga vet jeg ut fra listene «Fulltidsbedrifter (…)» og «Deltidsbedrifter i Toleafuindor (…)». Rasefordelinga presenterte jeg i tabellen «Rasedemografi i Toleafuindor». For enkelthets skyld, skal jeg vise dem på nytt nedenfor, samt presentere tabellen for aldersfordeling, etterfulgt av tabellen «Liste over de viktigste personene i Toleafuindor».

For tilfeldig avgjørelse av alderen har følgende metode blitt brukt:

Med utgangspunkt i tabellen «Alderen har blitt avgjort med følgende utgangspunkt» har jeg gjort et dx-kast for å finne ut hvor gammel vedkommende er, der x er lik differansen mellom alderskategoriene dividert på antall nivå satt til hver klasse (6 eller 12). Ved PC-klasser, er fordelingen fra 1 til 12, 13 til 20 og 20+, så bruk halvparten av aldersspranget som tabellen under gir.

Rase: d% fra d% til og med
alver 0 1 79
mennesker 80 88
hobbiter 83 93
halvalver 90 96
gnomer 96 98
dverger 99
halvorker 100
Aldersklasser og terningkast for nivå 1 som presentert i PHB 3.5 s. 109
Rase Voksen Nivå 11 Middel-
aldrende
Gammel Ærverdig
Menneske 15 år +1d4/+1d6/+2d6 35 år 53 år 70 år
Dverg 40 år +3d6/+5d6/+7d6 125 år 188 år 250 år
Alv 110 år +4d6/+6d6/+10d6175 år 263 år 350 år
Gnom 40 år +4d6/+6d6/+9d6 100 år 150 år 200 år
Halvalv 20 år +1d6/+2d6/+3d6 62 år 93 år 125 år
Halvork 14 år +1d4/+1d6/+2d6 30 år 45 år 60 år
Hobbit 20 år +2d4/+3d6/+4d6 50 år 75 år 100 år
1 barbar/tyv/magiker; skald/kriger/ridder/jeger; klerk/druide/munk/trollmann.
Terningkast for å avgjøre alder tilfeldig ved nivå høyere enn 1
Rase Aldersdifferanse og terningkast for tilfeldig alder
Nivå 2–6 Nivå 7–12 Nivå 13+
Menneske 20 år diff., per nivå (x): xd6 18 år: xd3 17 år: xd3
Dverg 85 år: xd12+2 63 år: xd10 62 år: xd10
Alv 65 år: xd10+1 88 år: xd12+3 87 år: xd12+3
Gnom 60 år: xd10 50 år: xd8+1 50 år: xd8
Halvalv 42 år: xd6+1 31 år: xd5 32 år: xd5+1
Halvork 16 år: xd2+1 15 år: xd2 15 år: xd2+1
Hobbit 30 år: xd15 25 år: xd4 25 år: xd4+1

Alderen har blitt avgjort med følgende utgangspunkt:
For yrker som ikke er fysisk krevende:For yrker som er fysisk krevende:
nivå 1–6 er voksennivå 1–12 er voksen
nivå 7–12 er middelaldrendenivå 13–20 er middelaldrende
nivå 13+ er gammelnivå 20+ er gammel
Yrker fullstendig understøttet av innbyggertallet
Tittel Ant.
skomakere 2
buntmakere 1
stuepiketilbydere 1
skreddere 1
bartskjærere 1
juvelérere 1
restauratører 1
snekkere 1
Yrker delvis understøttet av innbyggertallet
Tittel Ant.
Bøkrer 910
Salmaker 910
Maler 910
Hønseslakter910
Vever 710
Vinselger 610
Murer 510
Kopist 410
Kakebaker 310
Repslager 310
Baker 310
Teppevever 310
Høyselger 310
Sliremaker ½ dag/tidag
Gjørtler ½ dag/tidag
Liste over de viktigste personene i Fellstad
Klasse Nivå Rase (d%) Yrke Alder¹ Kjønn² Navn
mester 4 alv skomaker 132 mann Brego
2 alv skomaker 118 mann
2 alv juvelérer 123 mann
1 gnom skomakerlærling49 mann Gindi Blåtommel
1 menneskebuntmaker 24 mann
aristokrat 1 alv vinbonde 128 mann
1 alv havnemester 138 kvinne
barbar 2 alv soldat 119 mann
1 alv soldat 130 mann
1 alv soldat 122 mann
skald 4 hobbit kopist 61 mann
2 halvalvfilosof44 kvinne
2 alv akrobat142 mann
1 alv sanger 129 kvinne
1 alv sanger 137 mann
1 alv sanger 128 mann
1 alv poet 137 mann
klerk 5 alv abbed 204 mann
2 menneskehelbreder23 mann
2 alv abbedisse181 kvinne
1 alv lege 161 kvinne
1 alv soldat 167 mann
1 alv soldat 172 mann
1 menneskesoldat21 mann
allmue 4 alv buntmaker mann
2 alv skredder mann
2 alv stuepiketilb. mann
1 alv snekker mann
1 alv bøkrer mann
1 alv salmaker mann
1 alv maler mann
druide 4 mann
2 mann
2 mann
1 mann
1 mann
1 mann
1 mann
ekspert 10 mann
5 mann
5 mann
3 mann
3 mann
3 mann
3 mann
kriger 2 mann
1 mann
1 mann
munk 3 mann
1 mann
1 mann
ridder 0
jeger 3 mann
1 mann
1 mann
tyv 2 mann
1 mann
1 mann
magiker 1
soldat 7 mann
4 mann
4 mann
2 mann
2 mann
2 mann
2 mann
trollmann 1
Bemerkninger ¹ I henhold til alderskategoriseringene allerede nevnt.
² Svært få kvinner hadde mulighet til å få seg lønnsarbeid, og de som gjorde det fikk ofte halve lønna av hva menn fikk. På d10=1, er det ei dame som har den nevnte jobben hvis det er en NPC-klasse-jobb, mens tilsvarende gjelder ved d4=1 når det er en PC-klasse.

Etterhvert som vi kommer lenger i kampanjen, kommer jeg til å fylle ut flere personer.

torsdag 21. mars 2013

Intermezzo

Første eksamen fullført

Vi har kommet halvveis i semesteret, og innspurten har begynt. I dag var det innlevering av den første eksamenen i emnet arv, eiendom og giftermål i europeisk middelalder, og oppgaven vi fikk var å drøfte aristokratiets reaksjon på kirkas ekteskapspolitikk. Det er ikke blant de beste oppgavene jeg har skrevet med tanke på å faktisk svare på oppgaven, men innholdet er greit nok, så som vanlig deler jeg den. Dersom du har lyst til å lese Eksamen № 1, HIS-2013 – Det vesteuropeiske aristokratiets reaksjon på kirkens ekteskapspolitikk i middelalderen, er det bare å laste den ned fra Google Disk.

Neste stopp: Eksamen i gotisk transkripsjon.

Oppdatering:

Oppdatert den 23. mars 2013.

Gotiskeksamenen gikk strålende, så nå kan man ta seg en velfortjent liten ferie. I dag skal vi besøke Elena og Stano, i morgen blir det forhåpentligvis rollespill med Imladris-gruppa, og til uka håper jeg å kunne kjøre en runde rollespill hos Christian og Nica. Ferie blir godt.

søndag 10. mars 2013

Kalligrafi: Løvbokstaver

Etter nok en runde surfing kom jeg over Sam Alfanos side, der han beskriver løvbokstaver, en type dekorativ skrift som var veldig populær for et århundre siden. Jeg fant sida hans via Jane Farrs A Place to Flourish, der hun viser hennes løvskrift. Jeg har tenkt å prøve meg på en slik bokstav siden forrige helg, og satte meg ned med det i dag morges.

Jeg følte meg lat, så jeg orket ikke å lete fram skikkelige ark; det ble standard 80-grams kopipapir, og det vises på det endelige resultatet. Men her er nå likevel resultatet av forsøket mitt:

Løvbokstav, første blyantlinjer. Løvbokstav, første blyantlinjer, renvisket. Løvbokstav, marglinjer. Løvbokstav, første utkast til løvene. Løvbokstav, løvene ferdigskissert.
Løvbokstav, løvene ferdigskissert, renvisket. Løvbokstav, linjene trukket opp med blekk. Løvbokstav, skygge lagt på med blekk, ekstra småløv lagt til.

Er det forresten noen som vet hvordan jeg skal gå frem for å få margin:auto til å fungere?

fredag 8. mars 2013

«…vērae amīcitiae sempiternae sunt.»

Ro i kropp og sjel med kalligrafi

Det har nylig vært vinterferie, og som de som kjenner meg eller har fulgt meg ei stund vet, er ikke ferier noe jeg er spesielt god på. Etter å ha slitt meg gjennom den første uka før ferien, ganske så usikker på mye av hva som skulle skje, fikk jeg en fin start på ferien med deltagelsen på sparringsseminaret. Jeg fikk en god og fin mestringsfølelse av det, som alltid gjør godt. Vinterferieuka var selvsagt ei normal uke på universitetet, men på trening var vi ganske så få. Jeg fikk dermed trent rolig og godt på mine egne ting, og synes jeg gjorde gode fremskritt treningsmessig. Men det var etter ferien at jeg skulle finne det som virkelig ga meg følelsen av ro og mestring igjen.

Øving på gotiske bokstaver – skrifttypen kalt German av Iampeth.

Jeg har jo plundret litt med kalligrafi tidligere, og etter å ha fått ei blokk med akvarellark fra Elena, fant jeg anledninga forrige helg til å sette meg ned og øve meg igjen. Den amerikanske foreninga for skrivekunst, IAMPETH, har et flott bibliotek av gamle lærebøker digitalisert til glede for vordende kalligrafister og andre som ønsker å forbedre håndskrifta si. Det var her jeg fant instruksene jeg trengte for å øve meg på skrifta kalt German, ei skrift kjennetegnet ved svært flytende, bølgede bevegelser. Neste steg på veien er Old English som har mer kantede bokstaver, og krever ei stø hånd når hårlinjene skal tegnes inn. Det første forsøket mitt ser ut som til høyre.

Med første oppgave fullført, følte jeg meg klar for ei litt vanskeligere utfordring. Jeg hadde allerede vært en tur på byen og kjøpt bursdagsgave til Marie-Victoria og Weronica (Nica blir 29 i morgen). Dessverre rakk jeg det ikke til Marie-Victorias bursdag, men det ble et forsøk til Nica i stedet. Jeg linjet opp kortet, skisserte opp bokstavene med blyant, og lagde deretter ei ramme, slik jeg fant instruks på på bloggen The Calligraphy Pen. Den største utfordringa viste seg å bli å finne ut av hvordan få gullblekket til å flyte godt, noe jeg løste med å bruke fjærpenna i stedet, som har en annen sort spiss. Jeg ble svært fornøyd med hvordan det endte opp til slutt.

Bursdagskort til 29-årsdagen til Weronica Melbø-Jørgensen.

Jeg beklager den svært lave oppløsninga på bildet, men håper å kunne laste opp et bilde av bedre kvalitet når gaven har blitt gitt; kortet er nemlig forsvarlig forseglet i konvolutten nå.

Jeg fant ut at det var på tide å prøve seg på ei større utfordring. Da Elena så bildet av kortet, spurte hun om jeg hadde lyst til å lage noe slikt til henne også, så det måtte jeg jo nesten forsøke. Jeg syntes likevel jeg trengte å lære meg flere knep før jeg kunne lage noe som kunne være verdig en gave, så jeg satte meg ned og lette mer på nett etter hvordan man gjør det som på engelsk blir kalt flourishing. Jeg kom til slutt over ei side som het A Place to Flourish, og gjennom ei veivisning funnet der, endte jeg opp med det ferdige resultatet som kan sees nedenfor.

Klikk på bildet for høyoppløst versjon.

Elenas bursdagsgave: kort med sitat fra Cicero: De Amicitia

Teksten lyder «quia nātūra mūtāri nōn potest, vērae amīcitiae sempiternae sunt», altså «ettersom naturen er uforanderlig, av den grunn er sant vennskap evigvarende» (Marcus Tullius Cicero, De amicitia (Cic. Amic. 32)). Latinen er hentet fra Perseus 2013-03-07; oversettelsen er min egen.

Jeg må få lov til å si at jeg er svært, svært stolt over det endelige resultatet. I tillegg, synes jeg det har vært utrolig godt å finne tilbake til kalligrafien igjen. Det gir meg ro, og jeg kjenner en enorm glede over å skape noe vakkert. Hva synes du?

lørdag 2. mars 2013

D&D: Konvertering av prislister Ⅲ

Presentasjon av problemet

Først av alt, en liten gratulasjon til meg selv: Jeg så at bloggen min hadde 155 besøk i går, og det synes jeg ikke er så verst! Så til saken: Jeg har fundert mye på penger og økonomi i D&D-verden, og det er ingen hemmelighet at jeg synes det er ganske så ødelagt slik det fungerer. Jeg har gjort de første forsøkene mine på å få til ei endring i positiv retning, ved å innføre 1–20–240-systemet mitt, som hjelper godt på problemene. Jeg er dog fortsatt ikke helt fornøyd, og skal her forsøke å gå gjennom hva som må til for å få økonomien i D&D til å virke på en tilfredsstillende måte.

Jeg fant noen ganske ille regnefeiler i artikkelen. Disse har blitt korrigert nå. Jeg har ikke lest korrektur. Beklagelser overbringes herved.

Hvordan D&D-systemet virker

Nøkkelen til verdier i D&D er i ligninga 1 XP = 1 GP. Hele hensikten er at man skal kunne parallellføre spillernes materielle verdier med spillernes evner. Med andre ord, så lenge man har en nøkkel som parallellfører spillernes verdier med hvor mange erfaringspoeng de tjener, kan man strengt tatt gjøre hvilke endringer som helst, uten at det kommer til å ha noen negativ effekt på spillet. Spørsmålet da, er hvordan man skal endre verdiene for å få det til å bli en troverdig økonomi. Før man kan svare på det spørsmålet, må man vite hvilken økonomi som faktisk hersker i Dungeons & Dragons.

Tresnitt av markedsplass ved havna i middelalderen
Hverdagsgjenstander

PHB 3.5 presenterer økonomien på en måte som tydelig viser en feiloppfatning av hvordan den økonomiske situasjonen faktisk var; på side 112 (kap. 7: Equipment) kan man lese følgende:

Adventurers are in the small group of people who regularly buy things with coins. Members of the peasantry trade mostly in goods, bartering for what they need and paying taxes in grain and cheese. Members of the nobility trade mostly in legal rights, such as the rights to a mine, a port, or farmland, or they trade in gold bars, measuring gold by the pound rather than by the coin.

Med tanke på hvor seint i tid spillet er satt til, er dette klart feil. Allerede tidlig i høymiddelalderen begynte folk å helle handle i penger, fordi godsherrene ønsket skatten betalt i penger, slik at de selv kunne gå til anskaffelse av luksusgjenstander; det er ei grense for hvor mye smør eller ost man greier å spise når man er omvandrende selger av luksusvarer. Jeg kan derimot være litt mer med på at de betalte i gullbarrer (siden dette er en fantasiverden); tilsvarende ville man ha handlet i sølvmark i middelalderens Europa. Handel i rettigheter er også godt tenkt, så det kan man ta med seg videre. Videre forteller boka:

The most prevalent coin among commoners is the silver piece (sp). A gold piece is worth 10 silver pieces. A silver piece buys a laborer’s work for a day, a common lamp, or a poor meal of bread, baked turnips, onions, and water.

Langsverd

Her ser man altså at de tar utgangspunkt i den ordinære europeiske økonomien, gjerne fokusert på England (turnipsen hinter om det) slik den var fra tidlig i høymiddelalderen. Jeg har en hel bacheloroppgave som tar for seg engelsk økonomi i tidlig middelalder, som kan leses av de som ønsker det ved å sende meg en e-post. Hvis man så videre ser på prisene, ser man at noe blir rart. Ta ei vanlig utrustning, slik det ville vært forventet at man hadde i bondehærenes tid, som – når man tenker over det – er tida da clockpunk-spillet som man får presentert egentlig foregår – koster 10 GP, altså 100 sølvpenninger. I tillegg til dette kommer en bukler til 150 sølvpenninger og en filtrustning til 50 sølvpenninger. En vanlig bonde skulle altså ha tilgjengelig ei utrustning som hadde en verdi på 300 sølvpenninger, som avhengig av lønnsnivå ligger på en plass mellom fire og ti månedelønninger. Det blir mildt sagt absurd.

Greit nok, Greyhawk er ikke så clockpunk som for eksempel Eberron eller Pathfinder er, men elementene er likevel til stede.

Hvis man ser på den fantastiske Medieval Price List, kan man finne tilsvarende utrustning der, og se hva det faktisk kostet på denne tida. Jeg siterer:

Item Price Date Source Page
Armor in a merchant's house (leather?) 5s 1285-1290 [3] 206
Cheap sword (peasant's) 6d 1340s [3] 174
[3] Standards of Living in the Later Middle Ages, Christopher Dyer, Cambridge University Press, 1989.

Med en lærrustning til 5 skilling (altså 60 penninger) samt et sverd til 6 penninger, har man redusert prisen betraktelig. Ved å bruke det samme prisforholdet som brukt i PHB, kan man tenke seg prisen av filtrustning å være 2 s 6 d (2 skilling 6 penninger), altså 2 SK 6 sp. Av dette følger at et sverd burde ha kostet betydelig mer (det er i boka satt til samme pris som lærrustningen, 10 GP), men vi ser altså at det koster en fjerdedel av hva en lærrustning gjør. Det var fristende å si at når en skinnrustning koster 5 SK, burde en filtrustning koste halvparten av prisen (2 SK 6 sp) og en bukler halvparten mer (7 SK 6 sp), men den kan kanskje være vanskelig å gjøre prisberegninger.

Viktigere, er likevel det vi kan trekke ut av dette lille eksempelet. Den reelle prisen for en lærrustning er ikke som boka foreslår 100 sp, som tilsvarer 8 SK 4 sp, men bare 5 SK, altså tre femdeler av prisen foreslått i boka. Utrustningen over (en filtrustning + et kortsverd) koster bonden altså bare drøyt to månedslønninger – eller hvis han er blant de bedre lønnede drøyt tre ukeslønner – å skaffe. (Bukleren fant jeg ikke pris på, men eksempelet står seg likevel.)

Rikmannsvarer og magi
Splintrustning: 200 gp 8 GK      
Stålskjold, tungt: 20 gp 16 SK
Lanse, tung, mesterverk: 310 gp 12 GK  8 SK
Armbrøst, lett: 35 gp 1 GK  8 SK
Sum: 565 gp 22 GK 12 SK

Det er helt tydelig slik man ser det i boka at magi er tenkt å tilhøre en helt annen klasse mennesker enn de som drar en tur på markedet etter kirka på søndag. Selv om man allerede ved anskaffelse av mesterverksutstyr begynner å stille i ganske andre, mer heftige klasser hva gjelder økonomi (et mesterverkvåpen koster 12 GK / 300 GP ekstra; en rustning halvparten så mye. Ei komplett utrustning til en ridder kostet rundt £16 («Total Armor owned by a knight; £16 6s 8d; 1374», ibīdem s. 76), og i DMG s. 120 finner vi en nivå 1-ridder å ha splintrustning, et tungt stålskjold, mesterverk-nærkampvåpen og ordinært avstandsvåpen (f. eks. tung lanse og armbrøst). I D&D-priser blir dette 565 GP eller 23 GK 10 SK og 10 sp. Syv pund er faktisk ikke så ille tatt i betraktning hvilke priser disse opererte på, og særlig ikke når man ser på hvor uhorvelig dyrt det er å få gjort noe til et mesterverk.

Når man derimot beveger seg over til magiske gjenstander, blir det tydelig at dette er i en helt annen liga enn hva vanlige folk opererer i. Ei enkel +1-forbedring av et sverd koster 2000 gp eller 80 GK; det er ganske drøyt. Og da snakker man om noe som forventes av noen å ha allerede på sjette nivå. (Husk at ei gullkrone er tilsvarende ett pund (£1).) Hvordan kan man løse dette?

Foreløpig konklusjon

Det virker som prisene i Dungeons & Dragons ikke har ei økning som kan vises verken med noen lineær graf, ei heller ei eksponensiell kurve. Tvert imot virker det som det er snakk om minst to økonomier virkende parallelt med hverandre. Kan dette forsvares på noen måte? Jeg vil påstå at det faktisk bør og kan forsvares, men at ei justering bør til for å få det til å fungere bedre. Ei mulig løsning er å gjør slik at magiske varer kun kan kjøpes med gull; sølv er ganske enkelt ikke god nok betaling til at magikere har interesse av å selge for det. Med den oppdaterte skattelista jeg lagde meg – der gullpenninger kun deles ut på 96%+ til og med 6. nivå, og gullkroner gis på 94%+ på 7. nivå, 76%+ på 12.–14. nivå og på 20. nivå på 66%+ – blir gull holdt unna spillerne tidlig i spillet. Sammenligner man denne lista med priskonverteringsskjemaet tidligere referert, og ser på prisen for kasting av magi, ser man at man kan endre prisen til magikasternivå × pris i gullpenninger i stedet for i sølvkroner, og ut i fra prisstigninga man får, kan man sette et krav om betaling i gullkroner for magier fra nivå 3 og opp.

Prototype: gold solidus of Emperor Magnus Maximus (383-88), London. CM.RI.1863-R.

På denne måten kan man få ei gjensidig vekselvirkning mellom det økonomiske systemet og de to økonomiene som er i sving i den fantastiske verden. Mitt forslag er som følger:

    Hverdagsgjenstander
    1. Enhver gjenstand som ikke har noen spesielle kostnader knyttet til seg, som for eksempel mesterverkstillegg, og som man kan forvente å kunne kjøpe på et marked, betales for med sølvpenninger og eventuelt sølvkroner, men penningene vil være dominerende.
    2. Prislistene bør også reflektere dette. Dette kan enkelt ordnes ved å lage ei kolonne som gir en gjenstand en egenskap 1, 2 eller 3 (hverdags-, dyr eller magisk gjenstand), og en funksjon som identifiserer denne verdien og viser prisen i det ønskede formatet.
    Dyre gjenstander
    1. Enhver vanlig gjenstand som ikke normalt sett er lett omgjengelig, som mesterverksutstyr, edelsteiner, hus, skip, hester, krøtter o.l., bør ha verdien sin oppgitt i sølvkroner og sølvpenninger, eller for svært dyre gjenstander, i sølvmark.
    2. Disse gjenstandene bør i et skjema som nevnt ovenfor settes til gruppe 2.
    Magiske gjenstander
    1. Enhver gjenstand med magiske egenskaper bør kreve det magiske komponentet betalt i gull.
      • Et +1-langsverd koster 2315 GP; den magiske bonusen utgjør 2000 av dette. I sølvpenningsystemet burde denne prisen oppgis som f. eks. 80 GK 252 SK 6 sp, men ikke som 80 GK 252 gp 6 sp eller 92 GK 148 sp. For å kunne kjøpe dette bør det være et krav at den magiske komponenten faktisk betales i gull, enten som 80 gullkroner eller som 1600 gullpenninger.
      • Når man bestiller magi kastet av en lokal trollmann, bør prisene for dette oppgis eksempelvis som et produkt av magikasternivå × pris i gullpenninger.

Jeg har fundert lenge på hvorvidt jeg skulle ha redusert prisene slik de står. Det frister veldig å dele dem på 10, altså å gjøre 1 XP lik 1 sp i stedet for lik en D&D-GP. Fordelen er at man da lettere nærmer seg en realistisk pris på ting. Ulempa er at de enkle konverteringsreglene man kan bruke per i dag ikke lenger vil gjelde. For eksempel er kostnaden for å lage magiske ting i det vanlige systemet 125 erfaringspoeng av hva det koster i D&D-GP, mens i det rådende systemet er erfaringspoengkostnaden lik gullkronekostnaden. En gjenstand som koster 1000 GP å lage koster 40 XP i tillegg; i systemet mitt koster den samme gjenstanden 40 GK (det går altså 4 gullkroner per 100 gold piece, og erfaringspoengkostnaden er det samme tallet, 40 XP. Er jeg villig til å gi opp denne enkelheta til fordel for enda mer realisme og en verden der gull er enda mer spesielt?